Filmanalyse av UNO

Skrevet av: Ida og Ida Malene


Innledning:
Tittel: UNO
Nasjonalitet: Norsk
Kategori: Drama
Skuespillere: Aksel Hennie, Nicolai Cleve Broch, Bjørn Floberg, Liv Bernhoft Osa, Espen Juul Kristiansen
Regissør/ manuskript: Aksel Hennie
Produsent: Jørgen Storm Rosenberg
Foto: John Andreas Andersen
Musikk: Ulver/ Tom Mcrae

David (Aksel Hennie) har det ikke lett hjemme. Han har en far som ligger for døden, en bror som er handikapet, og en mor han ikke vil snakke med. Derfor tilbringer han mesteparten av tiden sin på treningssenteret som han jobber på. En dag utfører politiet razzia på senteret, og de finner anabole steroider, masse penger og en pistol. Alle som jobber på senteret må på politistasjonen for å snakke. David får angst for og ikke rekke å være hos faren på dødsleie og tyster på den som har gjort det. Synderen er sjefens sønn, da David har avslørt dette blir han forhat av alle på senteret. Dette fører til mye trøbbel for David og han må kjempe for livet.

Åpning:
Filmen starter med at hovedpersonen ligger på bakken ute på gaten med et blodig ansikt. Det er kvelden eller natt, for det er mørkt ute. Man hører ingen lyder. og fargene er litt grå, ikke helt klare. Stemning i begynnelsen er tung, mørk og stressende. Man merker godt at det er en dårlig stemning.
Når du har sett filmen i noen få minutter skjønner du godt at dette blir en film med mye spenning og action.

Handling:
Filmens tema er om du skal snakke sant og beskytte deg selv, eller ljuge og ofre deg for venner. David fikk svi for at han snakket sant for å få truffet faren sin en siste gang. David er en helt vanlig gutt som jobber på et treningsstudio. Men plutselig forandrer alt seg. Det hele starter med at Lars kommer bort til David på fest og sier at han trenger hjelp. Han sier at han skylder en kriminell gjengleder, Hassan, anabole steroider for minst 50 tusen kr. Hassan står utenfor og venter på at Lars skal komme med pengene som han skylder dem, men Lars er altfor pinglete og tørr ikke å snakke med han. Dermed er det David som må snakket med Hassan, han sier at det er greit at han snakker med Hassan. Har han egentlig noe valg? Lars hadde bare varer til litt over 8000 kr, så David går til Hassan med det og forteller at Lars ikke har mer enn dette, men skal få resten på onsdag som Lars fortalte. Nå er virkelig Lars i trøbbel, for han hadde ikke det han lovet og dermed ble det en ny avtale. Og hvis ikke denne blir holdt, så er ikke denne kriminelle gjengen god å ha etter seg. Litt senere får David vite at faren hans har havnet på sykehuset og er alvorlig dårlig. David springer til treningsstudioet for å fortelle Jarle at han ikke kan jobbe fordi faren er syk. Når David kommer har politiet hatt en razzia, der de finner en god del anabole steroider og alle inkludert David blir pågrepet og tatt inn til avhør. Ingen forteller noe, og dermed blir det holdt lenger på politistasjonen.
David har det fryktelig vondt, ettersom han ikke forteller sannheten blir han sittende i fengsel mens han vet at faren ligger syk og kan død. Han forteller gjentatte ganger at faren ligger for døden, men han slippes ikke løs og dette utnytter politiet. For politiet sier hvis han skriver under, skal han få slippes fri. David underskriver, men han vil ikke tyste på kompisene, men nå er det faren som virkelig betyr noe. Dermed forteller han politiet at det er Lars som står bak alt dette, og løper i all hast til sykehuset for å rekke det, men det er for sent.
Neste dag er alle sluppet ut fra varetekt. David skjønner fort at alle vet at det var han som tystet på Lars. Dette skaper store problemer for David. De er kjempe forbannet og skjønner ikke hvorfor han fortalte at det var Lars, ingen syntes synd på stakkars David som har mistet faren sin og som har blitt involvert i noe som han egentlig ikke har noe med å gjøre. Dette brydde de seg overhode ikke om, til og med barndomsvennen Morten sviktet David. Resten av handlinga er meget alvorlig og spennende. Det byr på mye bråk og uvennskap.
Det er David som virkelig får kjørt seg, han er utrolig tøff som klarer å holde ut!
Filmen slutter med at vi blir tatt tilbake til første scene der David ligger blodete på gata, nå får vi se hva som skjedde med han her. Han ble banket opp av de som en gang var hans venner før han tystet på dem for noe som ikke var hans skyld, men han smiler selv om han ser forferdelig ut. Han vet at bråket er over nå.

Hovedpersonen:
David, en 25 år gammel gutt fra Oslo. Han har få framtidssikter, og tilbringer dagene med småkriminelle på et treningsstudio i sentrum. Han ser ut som den tøffe typen, kler seg med jernsmykker rundt halsen, han har nesten ikke hår, ganske skallet og han har en veldig hissig personlighet. Han banner mye og kjefter fort når det skjer noe som han ikke liker. Han skal ikke vise at han har lei seg og viser det heller med sinne. David forandrer seg igjennom filmen, først er han redd de vennene og den gjengen han tystet på, men etter hvert orker han ikke mer og står imot alt han kan.
Han blir mye skadet, men vinner til slutt etter han har fått skikkelig bank. Da er det over.


Miljø:
Scenene i filmen foregår i Oslo mest i leiligheten til David, broren og moren, i det treningsstudioet David jobbet i og ute på gata. Handlingen foregår i nåtid, det er sånt som kunne skjedd hvem som helst som er i slike miljøer nå. De folkene vi møter selger ulovlige ting som anabole steroider for å få penger. De lever et ganske hardt liv. Det er lite uansett hvem sin leilighet vi får se og det ser litt gammelt ut. Alle personene ser ganske sliten ut hele tiden, det er ikke mye smil og morsomme ting som skjer.

Virkemidler:
Kameravinkelen er hele tiden litt nedenfra (froskeperspektiv) eller filmet rett forfra. Tempoet i filmen varier, musikken passer til tempoet og hva som skjer. Er det slåssing eller noen som skal løpe i fra noen er det høyt tempo og høy, bråkete musikk. Hvis noe skjer i sakte tempo eller noe trist, som da faren dør er musikken rolig, eller det er helt stille som i første og siste scene. Det er filmet mest nærbilder, på denne måten ser vi godt ansiktsuttrykket til personene. Fargene er ganske grå, ikke helt klare farger. Dette gjør at filmen får den alvorlige stemningen over seg som den har enda bedre.

Budskap:
Det som vi sitter igjen med etter vi har sett filmen er jo hvor fort dette kan skje. Tenk hvor fort du kan bli innblandet i noe som du egentlig ikke er med i og ikke vil delta i. I mange av storbyene her i Norge, kan det være skumle miljø og da må man virkelig passe seg for hva man sier og gjør. Det er viktig at man tenker litt på dette og er oppmerksom på at det er lite som skal til før det kan være gjort. Etter denne filmen ble det mye snakk om det å tyste på noen. Det var jo en skrekkelig avgjørelse David måtte ta. Skulle han tyste på vennen sin eller sitte i varetekt mens faren låg for døden?